PLL

Primær linseluksasjon hos Dansk/svensk gårdshund

 

 

Hva er linseluksajon?

Informasjon hentet fra NKK

Linseluksasjon er betegnelsen på en tilstand der linsene i øynene løsner og glir ut av sin normale stilling. Linsene sitter normalt inne i øyet like bak pupillen. Linsen holdes på plass av tynne fibre og muskler, som kan trekke seg sammen og forandre linsens form og dermed lysets brytning. På denne måten sikrer linsen at lyset treffer netthinnen (med synscellene) riktig, og synet blir skarpt. Bildet under viser øyets oppbygging:

 

Kliniske symptomer: Ved linseluksasjon ryker fibrene som holder linsen i posisjon, slik linsen glir ut av stilling. Dersom linsen faller framover i øyet kan drenasjen av kammervæske forstyrres slik at det trykket i øyet øker. Tilstanden heter glaukom, også kalt grønn stær. Dette er svært smertefullt, og kan resultere i blindhet og det kreves derfor umiddelbar dyrlegebehandling.

 

Diagnose – behandling: Klinisk diagnose kan stilles ved øyeundersøkelse (øyelysning) foretatt av en autorisert øyelyser. Resultatene fra øyelysning registreres i DogWeb for alle raser. Både linseluksasjon og sekundærforandringer i form av glaukom krever langvarig behandling. Øyenlysning sier ingenting om hvorvidt hunden bærer genet for PLL. 

 

Nedarving: Hunder som har genet for linseluksasjon fra både mor og far (homozygot) vil med stor sannsynlighet utvikle sykdommen. I tillegg vil sannsynligvis en viss prosent av bærerne bli syke. En hund som er fri for det aktuelle sykdomsgenet vil ikke utvikle linseluksasjon på̊ grunn av denne mutasjonen, men kan selvsagt utvikle sykdommen av andre årsaker. Det er mulig at det også̊ finnes andre mutasjoner som gir linseluksasjon hos de ulike rasene. DNA-testing erstatter ikke øyelysning, men er et supplement.

Per i dag finnes det ingen innrapporterte tilfeller av bærere innen rasen som har blitt syke i Norge.

 

NKK skriver om PLL:

«Dersom en bærer brukes i avl, må den kun pares med en hund som er testet fri for dette genet. Da vil ca. halvparten av avkommene være bærere, mens resten vil være fri for genet. Ingen avkom etter en slik kombinasjon vil utvikle sykdommen. En bærer skal ikke pares med en annen bærer eller en hund som er syk/affisert.»

 

Avlsrådet utreder:

Tabellen under viser nedarvingen enkelt forklart i prosent, selv om man innen et kull vil finne avvik fra dette. For eksempel kan man i et kull med fire valper med fri/bærer som foreldre få tre fri og en bærer eller omvendt.

Avkom fra fri/fri parring trenger ikke testes for genet, og regnes free by parantage:

Avkom i kombinasjon hvor en av foreldrene er fri, og en er bærer vil gi 50% fri, og 50% bærere. Avkom etter slike kombinasjoner bør testes før videre avl, men ingen av avkommene vil selv bli syke:

Bærer som parres med bærer, vil gi 25% frie avkom, 50% bærere og 25% affisert. Kombinasjoner med bærer mot bærer anbefales ikke da det kan gi syke avkom. Avkom fra slike kombinasjoner anbefales testes på grunn av risikoen for sykdom:

To affserte hunder som parres vil få 100% affiserte avkom:

 

Veien videre

Når man parer bærer med bærer kan det før eller siden gi syke dyr. Både oppdrettere og raseklubb har et felles ansvar for at dette ikke skjer. Innrapporterte tester og linjer som har bærere, gir i dag såpass stor sannsynlighet for at det kan skje at vi må tenke forebyggende.

 

Vi understreker at det ikke ønskelig å utelukke bærere fra avl da vi kan miste verdifullt avlsmateriale. Det vi kan gjøre er å oppfordre til at de som har avkom etter kjente bærere tester avlsdyr slik at man unngår dobling på genet ADAMTS17. Vi unngår syke dyr ved å sikre at man ikke parrer en bærer med en bærer. Om dette med tiden viser seg å bli et problem kommer vi i en situasjon der hele rasen må testes for PLL. Dette kan vi unngå ved å være bevisst vårt ansvar allerede nå og det er viktig å følge med på utviklingen.

 

PLL er en smertefull sykdom som nesten alltid ender i blindhet hos hunden, og store kostnader for valpekjøper/oppdretter. Vi bør gjøre det vi kan for å unngå dette. Prosentvis vil ca. halvparten av avkommene til en bærer av PLL også være bærer for genet. De avkom som er tenkt i avl etter bærer bør derfor testes før de går i avl. Viser det seg at avkommet er bærer er det viktig å finne en partner som er fri, enten gjennom DNA test eller gjennom at linjene er testet fri. Ved tvil anbefaler vi at man tester og/eller kontakter avlsrådet for veiledning. 

 

Jo flere som tester, jo flere alternativer til avlsdyr har vi for å kunne gjøre riktige kombinasjoner. Det er viktig at alle som har testresultater sender inn til avlsrådet slik at vi kan yte best mulig veiledning. Dette gjelder både fri, bærer eller affisert resultat. Alle resultater som innrapporteres behandles konfidensielt. Bærer skal kun pares med hund som er testet fri eller er fri by parentage.

 

Per i dag velger vi avlsrådet å komme med anbefaling om at linjer med kjente bærere testes før avl, og at bærere kun pares med frie hunder.

 

Er din hund bærer, er det viktig at du får testet avlspartner før en evntuell parring. Avlsrådet sitter med informasjon om linjer med kjente bærere, og kan veilede i prosessen med å finne en avlspartner til din hund. Valpekjøpere som har spørsmål, kan også henvende seg til avlsrådet for veiledning. Man skal huske på at mange velger å teste uten å offentliggjøre resultatet, spør derfor din oppdretter før parring eller kjøp av hund.

Det er viktig å påpeke at hunder som er affisert ikke skal brukes i avl.

 

Nyttige linker:

Den finske raseklubben har opprettet en nordisk oversikt. Her kan du sende inn resultat for din hund (både om hunden er testet fri eller bærer) samt se oversikt over hunder hvor eier har valgt å offentliggjøre resultat. Vi oppfordrer til åpenhet og at alle deler sine resultater.

Du finner denne på den finske raseklubbens sider

 

NKKs informasjonsside om sykdommen 

 

 

Hvordan gå frem for å teste?