Om rasen

Dansk/svensk gårdshund fortjener en plass i familien

DANSK/SVENSK GÅRDSHUND

FCI rasenr. 356
Gårdshunden er plassert i gruppe 2 (Pinscher, Schnauzer, Molosser og Sennenhunder).

Historie
Sverige og Danmark er rasens hjemland hvor den i 1987 ble anerkjent som egen rase. Rasen ble i 2008 midlertidig godkjent av FCI (Fédération Cynologique Internationale). Rasen ble endelig godkjent i 2019.

Inntil for noen tiår siden var Dansk/Svensk Gårdshund et helt vanlig syn på gårder i Danmark og syd-Sverige. Gårdshunden ble brukt som vakthund, rottefanger og selskapshund.

Den dansk/svenske gårdshundens kynologiske opprinnelse er uklar. Sannsynligvis har den sitt hovedopphav dels i pinscherrasene og dels i de britiske hvite jakterrierene, som også jack russell terrier og foxterrier stammer fra.

I takt med industrialiseringen, sto den lille og hardføre gårdshunden i fare for å forsvinne. Som en følge av dette, oppstod et samarbeid mellom Dansk Kennel klubb og Svensk Kennel klubb i 1985, med formål å bevare rasen. Rasen har siden blitt svært populær, også utenfor Sverige og Danmark.

Den norske raseklubben ble etablert i 2004, og vi har nå ca 5000 dansk/svenske gårdshunder i Norge.

Bruksområder
Den dansk/svenske gårdshunden har hatt som særtrekk å holde gården fri for rotter og mus, noe den egner seg like godt til i dag.

Den er svært lærevillig, og siden rasen er liten og lett, med mye fart og intelligens, blir den i dag i økende utstrekning brukt i ulike hundesporter som agility og rallylydighet.

Den lærer fort, er kvikk og våken, men har ikke samme konsentrasjon over tid som er tradisjonell brukshund. Det er likevel mange som trener og konkurrer i lydighet. Den egner seg også til spor, ettersøk, og ulike typer nesearbeid.

Egenskaper/gemytt
Dansk/svensk gårdshund er en våken og livlig hund. Den trenger en positiv og mild oppdragelse. Rasen liker å jobbe både fysisk og mentalt, og krever en del aktivisering. Selv om den er liten og søt er det en ganske krevende rase som trenger regelmessig trening, både mentalt og fysisk for å holde seg sunn. Den er ganske robust og tåler fint fysisk aktivitet, men siden den ikke har tykk pels, kan det være behov for noe bekledning i kulde.

Mellom arbeidsøktene er den et skikkelig kosedyr som liker å krype opp i fanget ditt eller ligge tet inntil deg og slappe av. Gårdshunden er veldig glad i varme og slapper ofte av i solen, eller tett inntil peisen. De fleste har med andre ord en fin ”av-knapp”, men kan allikevel oppleves som svært aktive som unghunder før de ”lander”.

Instinktivt vil gårdshunden søke etter mus og roter og graver gjerne etter jordrotter, som kan medføre at man får litt ufrivillig gravehjelp i hagen.

Den ble fra gammelt av brukt for å varsle om fremmede og den er fortsatt en utmerket vokter. Den slår umiddelbart alarm hvis fremmede kommer inn på dens territorium. Den kan virke litt reservert mot fremmende inntil de er godkjent av eier. Ellers er den ikke en gneldrende hund.

Helse
Dansk/svensk gårdshund er en rase med få helseproblemer og oppnår ofte en høy alder.

At rasen ikke har noen utbredte rasespesifikke genetiske sykdommer betyr ikke at det ikke finnes isolerte tilfeller av genetiske sykdommer i rasen, men ingen sykdom er så utbredt at den kan betraktes som rasespesifikke.

Størrelse og utseende
Hannhunden er ca. 34-37 cm høye og tisper er ca. 32-35 cm høye. Rasen har mye kroppsmasse uten at den skal være tykk. Kroppen er litt rektangulær i forholdet 9:10. Hodet er lite i forhold til kroppen. Halen er naturlig lang, halvlang, eller hunden kan være født med en stump hale.
Pelsfargen er hovedsakelig hvit med en eller flere flekker i ulike fargekombinasjoner.